Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Golf-flyktning

Golf-flyktning

 

Når høstmørket senker seg over landet, flykter mange golfere sørover for å finne grønt gress og shortsvær. Jeg og min familie har de siste åra innkvartert oss i Meloneras på Gran Canaria for å korte ned den triste og mørke høsten.

Tekst:

Publisert:

Sammen med svigers dro vi nedover til Meloneras den 14. november. Badebleier og golfbaggen var med i reisefølget.

Min familie bodde i år på Lopesan Baobab, et meget bra hotell for småbarnsfamilier. Hotellet er av den større sorten med et afrikansk tema utført til det ypperste. Det er sju store basseng, to av dem har en «sandstrand» laget til slik at man får følelsen av å være på «beachen» uten å bli plaget av overivrige selgere og andre plagsomme ting du finner på stranden... (er vel ikke det man kaller en strandløve).

Rundt omkring på området er det «real size» dyr som mann finner på Afrikas savanner til stor glede for barna. Fire restauranter, der av to à la carte og to buffet.

Vil også trekke frem deres barneopplegg. Fantastisk personell og mange flotte arrangement for barna. Jeg og min familie var strålende fornøyd med hotellet og deres fasiliteter og anbefaler dette på det varmeste!

Svigers var innkvartert på Riu Club Gran Canaria rett oppe i gaten, som også er et kjempebra «all inclusiv» hotell som anbefales.

Men dette skal jo handle om golf! Gran Canaria er en meget bra destinasjon for å kombinere golf med ferie. På den sørlige halvdelen av øya er det fire baner å velge mellom.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Maspalomas GC; Omgitt av sanddynene i Maspalomas. Golfbane, som ligger i Maspalomas Nature Reserve, et beskyttet område på mer enn 400 hektar. Dette paradisiske området er omgitt av sanddyner som har påvirket utformingen av golfbanen, som er designet av Mackenzie Ross.

Maspalomas golfbanen er flat og omfattende med lange og brede «fairways». Nærheten til havet og lett bris gjør at en runde på denne banen blir den mest behagelige opplevelsen.
Banen er Par 73 og måler 6047 meter fra gul «tee» og 5265 fra rød «tee».

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Lopesan Meloneras Golf; En av mine favoritter. En mesterskapsbane med fantastisk layout. De første ni hulla snegler seg rundt i et kuppert parklandskap, mens «back 9» går langs klippene ned mot havet. Fantastisk utsikt fra hull 11 til 17. Vil trekke frem hull 12 som et av de mest bildevenlige hullene på hele Gran Canaria.

Banen er også hjemmebanen til den spanske proffgolferene Raffa Cabrera Bello. Fra gul «tee» er banen 5347 meter og fra rød tee 4928 meter. «Fairway» er brede og «greenene» er store men ondulerte. Enkelte av hullene må man seg litt opp til for å og slå over noen raviner.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Salobre Golf; Har to 18-hullsbaner New og Old Course. New Course, (North Course), ble bygget i 2008. Denne har jeg ikke spilt, så den kan ikke fortelle så mye om. Dette er en 18-hullsbane med par 70, 5014 meter fra Gul «tee» og 4368 meter fra Rød «tee».

The Old Course (South Course) ble innviet i 1999 og er en av de eldste kommersielle banene på øya. Er par 71, 5338 meter fra gul «tee» og 4502 meter fra Rød «tee». Det har vært åsted for svært viktige mesterskap som 2006 spanske PGA og Senior- og kvinne-VM i Spania i 2001.

The Old Course er for spillere på alle nivåer. «Tees» på ulike høyder, brede «fairways» og små «greener» er dens kjennetegn. Fremragende er dens par 3 hull som er den mest krevende, særlig det 11. hullet som er illustrerende hull på grunn av sine store problemer med steinete områder rundt «green».

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Anfi Tauro Golf; Min absolutte favorittbane på øya. Denne banen ligger oppe ved Anfi Tauro-anlegget ved Tauro-stranden. Banen har en utrolig layout som er karvet ut i et veldig kuppert landskap.

De har til og med sprengt ut fjell og plassert en av «greenene» tett intil. Front 9 slanger seg nedover mot havet før man spiller seg oppover i terrenget på back 9. Vil trekke frem hull 6 og 13 som de fineste hullene, selv om alle hullene på denne banen har noe spesielt over seg.

Banen er 5843 meter fra gul «tee» og 4640 meter fra Rød «tee», men spilles en del kortere da mange av hullene spilles i stor høydeforskjell. Er du på GC og vil spille golf så må denne prøves. Har også en 9-hulls Par3-bane som er «pay & play».

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Da vi var nede denne høsten skulle vi spille fire runder; to runder på Anfi og to på Meloneras. Vi startet på Meloneras, som kan være en god oppvarming hvis det er en stund siden man har spilt, som i mitt tilfelle.

Vi møtte opp klokka 07:10 og var klare til vår første runde på en god stund klokka 07:30. Vi fikk med oss en hyggelig svenske.

Min første hull-golfspilling på nesten 3 måneder fikk en okey start, traff ok med «driveren» med en liten «babyfade» på dette par 4-hullet med dogleg venstre. Litt i høyre kant av «fairway», men med perfekt vinkel for mitt andre slag. Hadde cirka rundt 155 meter i motvind og en smule oppover.

Med min mangel på golf de siste månedene tenkte jeg at jeg tar en kølle mer enn hva jeg normalt hadde brukt på dette slaget. Det viste seg å være en klok avgjørelse. Da jeg traff ballen kjente jeg at dette var et meget bra slag, men ble med en gang begymret for at den skulle bli lang...

Med litt snakking til ballen, landet den med bom stopp en og en halv meter fra flagget og «birdie». Nå var standaren for runden satt,... trodde jeg... Spilte runden videre bra frem til hull 8 da jeg begynte å rote det til for meg. Fikk en dobbel «bogey» og på neste hull, et lett og kort Par5-hull klarer jeg etter en perfekt «drive» å rote på meg nok en dobbel «bogey» med en «chip» og tre «putt». Spillet videre bar preg av mye bra og like mye dårlig. Endte på +5 denne dagen, noen jeg egentlig var fornøyd med etter så lang pause.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Neste runde skulle være på Anfi. Denne dagen hadde vi bestilt oss en ettermiddagsrunde, noe som kan være litt gambling på Anfi da denne til tider kan være veldig treg å spille. Vi ble her satt opp ilag med et «svorsk» par. Norsk dame gift med svenske. Disse var veldig hyggelige og vi hadde en god tone hele runden, noe som var bra da det ble en meget treg affære.

Anfi åpner med et kort og lett par 4-hull. «Beine veien» og lite hinder. Klemte ut en god «drive« som endte 20-25 meter fra «green». Etter min erfaring på Meloneras der jeg «chippet» og «pitchet» dårlig, tok jeg meg litt ekstra tid med prøveslag og forbredelser.

Det hjalp da jeg nesten slo den rett i hullet. Ballen landet akkurat der jeg så for meg for å ta den lille venstre «breaken» som var på «green» og forsatte rett mot hullet, traff flagget og la seg til ro 20 centimeter fra hullet. Som nevnt over gikk det veldig seint denne dagen men vi hadde godt lag og fint vær.

Spilte de første ni veldig bra og var -1 da vi kom til hull 10. Her endte vi opp med å vente i 15 minutter før vi fikk slå ut. Dette resulterte i at vi alle rotet det litt til for oss og gikk på en liten smell på dette hullet.

Da vi kom til hull 11 var det forsatt tre «fligther» på dette hullet. Et par 3-hull som er litt krevende. Her også ventet vi i 15 minutter, men denne gangen gikk det bare ut over meg. Litt mye kølle og lei av å vente resulterte i at jeg slo ballen langt over «green» og ned i en betongbelagt kanal som sendte ballen laaaaangt avgårde. «Dobbelbogey». Slik forsatte resten av runden, men spillet mitt bedret seg litt utover «back» 9.

På hull 18 hadde mørket tatt oss, og dette ble spilt i blinde. Klarte å spille meg rundt på +2 og meeeget fornøyd gutt82 tok taxi hjem til hotellet og tre søte små som ventet i lobbyen og var klare for minidisco og middag.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Den tredje runden vi spilte var tilbake på Meloneras. Denne gangen var vi satt opp ilag med et eldre ektepar fra Tyskland, hyggelige folk, men ikke de mest stødige i engelsk. Denne runden var egentlig ganske lik den første runden vi spilte på Meloneras, men klarte å komme meg rundt på to slag bedre, +3.

Vi hadde «teetime» i 09.30-tiden, noe som er akkurat litt for seint da det begynner å hope seg opp med spillere ute på banen. Vi hadde mange hull denne dagen vi ventet en del på, men klok av skade fra forrige runde på Anfi klarte jeg å håndtere frustrasjonen bedre.

Jeg «drivet» meget godt denne runden, men slet litt med lengdekontroll på andre slaget og rundt «green». Men +3 var jeg meget fornøyd med. På hull 17, et par 4-hull på 331 meter, som er en lite tanke oppover med en stor og lang «green» klarte jeg å drive «greenen» fra «tee». To «putt birdie» etter en meget dårlig første «putt». Gikk «back» 9 på par, noe som var oppløftene da jeg alle ganger har spilt denne banen har slitt på «back» 9.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Siste runden ble spilt på Anfi. Vi hadde denne gangen en tidlig runde og slapp derfor å avslutte i stummende mørke. Vi hadde «teetime» i 10-tiden og skulle spille sammen med to sykk som ikke møtte. Derfor ble jeg og svigerfar en toer-ball mellom en bråte av «fligther» med fire personer, noe som vil si at dette ble en lang dag med mye venting...

Vi bestemte oss for å ta det som en treningsrunde i «coursemanagement». «Coursemanagement» er hvordan man tenker i gitte situasjoer på banen og hvordan man planlegger spillet opp mot flaggplasseringer og vind og så videre. Prøvde også å hjelpe svigers med «putting» da dette kan være en liten akilleshæl til tider for han.

Vi startet bra begge to, svigers klemte ut en kjempegod «drive» på første, midt i og la andre slaget tre meter fra hullet og sikker par. Jeg spilte hullet identisk som på den første runden vi hadde på Anfi. «Birdie».

Denne dagen kjente jeg tidlig at i dag var det en golfdag. Kontroll fra «tee», god lengdekontroll på andre slaget og «puttet» bra. Etter første ni var jeg -2 og tankene begynte å virre om å sette ny personlig rekord på banen. På hull 10 holdt jeg på å rote det til, dro hybriden min ut til venstre, men med litt hjelp fra noen steiner kom ballen fint inn på «fairway» igjen. 78 meter igjen til hullet.

Se bildet større

FOTO: Stian Helland

Flagget var plassert til høyre på «green» på toppen av en helling mot meg med nok et platå bak hullet. Jeg slo en perfekt «wedg», to meter forbi flagget og «backspin» tilbake og stoppet 15 centimeter fra hullet. Tap «in bird» og -3.

Nå ble jeg fokusert og hadde utallige muligheter å få til -4, men putteren sviktet meg. På hull 17 gikk jeg på en «bogey» på et hull jeg alle år har hatt meget god kontroll på og tilbake på -2.

Hull 18, et morsomt par 5 med mye vann og mye sand var jeg meget fokusert. «Birdie», ny pers. Par, tangering av personlig beste. «Driven» gikk som planlagt og jeg pustet lettet ut her.

Da vi kom frem til ballen lå den meget bra og jeg hadde 208 igjen til hullet, 185 meter «carry» over vann. Måtte stå her å vente litt fordi det var folk på «green». Men da de gikk var jeg ganske sikker på at jeg skulle klare å kommer over og sette meg opp for en god sjangs på «birdie».

Slo kanskje ett av de beste slagene jeg har slått på lenge og ballen hadde fin retning. Men så kjenner jeg at det kommer et godt vindpust imot og blir begymret for at den blir kort. Men nei, den lander på «green» og bråstopper og jeg har 3 meter for «eagle». Ny pers i boks tenkte jeg!

Kommer frem til green og ser linja ganske greit... trodde jeg. Det var en venstre helling som var mye større enn hva jeg trodde, og med litt adrenalin slår jeg ballen alt for hardt og den går 2,5 meter forbi... Nå sitter jeg igjen med en nok en lang «putt» for ny pers og prøver å fokusere. Det er litt oppover og en god helling til høyre. Slår og kjenner denne er bra, men rett før hullet mister ballen fart og brekker av rett foran hullet. Par og tangering...

Litt skuffet går vi av «green», men på vei opp mot klubbhuset går det opp for meg at jeg har gått -2 og har spilt den beste runden jeg har spilt på mange år. En meget herlig avslutning på årets sydengolf.

Tips til golf på GC er å bestille «teetime» lang tid i forveien slik man får de tider man vil ha. Lær tysk, da det er mange tyskere som spiller her og de kan ikke et ord engelsk!

Til neste gang kan det være at de blir en ny oppdatering fra varmere strøk...

Dagens golfsitat: «Den eneste grunnen til at jeg spiller golf er for å plage kona mi. Hun tror jeg har det gøy» - Jim Bishop

På gjensyns!

Stian

Nøkkelord

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!